Andre Juledag

Igjen en takk til Ørnulf Hodne for hans bok Jul i Norge som så grundig tar for seg feiringen og skikkene fra gamledager.

Den andre juledagen ble de strenge tøylene sluppet, og nå var tiden klar for fest og moro. Fra denne dagen var det fritt frem å besøke andre, bed eller ubedt, og man kunne forvente god bevertning uansett hvor man knakket på. Det ble sagt at om en julegjest knakket på og ikke fikk smake av husets mat og drikke tok han med seg jula ut, og dermed ble alle traktert ordentlig som dukket inn døra enten de var ventede gjester eller noen som bare ramlet inn døra. Man gikk til og med så langt at man nesten nektet gjester å forlate gården før de hadde fått smakt på alt, gjerne ved å si “du får vente litt til vi har fått satt frem noe til deg”. Med andre ord var det greit å ikke spise seg mett på første gården man besøkte dersom man hadde planer om å ha en liten rundtur, for det var ganske dårlig folkeskikk å ikke engang smake på det som ble satt frem.

Flere steder ble dette som nærmeste omgangsdrikkelag der man nærmest gikk fra gård til gård og spiste litt og drakk jul med alle. Ofte ble alt dette ledsaget med at man også gjorde opp gammelt uvennskap og tok i hånd og tilga hverandre for å kunne møte det nye året med åpent sinn og vennlighet. Noen steder ble dette kalt annendagsrittet og var mest for karfolkene og ungdommene som red fra gård til gård, noe de begynte med grytidlig på annendag jul og gjerne holdt på med til langt på natt. Slik jeg forstår det på Ørnulf snakker vi altså om en rangletur som mangler sidestykke i dagens moderne samfunn! Sokneprest Rejerus Gjellebøl i Valle skrev i 1780 om en fortvilelse over de fyllestreker og liv og leven han bevitnet, der folk falt av hestene i tide og utide og skadet seg, at de red vettlaust og fant på ugagn og de voldelige hendelser som ble en naturlig konsekvens av rakfyll mellom mannfolk. Johannes Skar (1837-1914) har i sine nedtegnelser lignet denne fylleranglingen nærmest med åsgårdsreia, og vi finner lignende skildringer fra hele Norge om den slags fyllestreker. Noen steder ble dette gjentatt på nyttårsaften også.

Men noen steder holdt de seg unna drikk og leven, og holdt heller kappritt eller kappkjøring med slede, der de hadde målt opp en avtalt distanse og man herjet avgårde med hesten det beste man kunne for å vinne. Prisen kunne være noe svært populært for øyeblikket: Noen skjepper korn, nye klær, eller noe tilsvarende. Noen ganger kunne til og med vinneren bli en helt annen enn den hesten som kom først, nettopp for å understreke dette skulle være lek og morro, ikke blodig alvor. Dette er noe vi finner tilsvarende også i Sverige, der kalled dette ofte Staffans Skede (Skede betyr kappløp). Staffan er det svenske navnet på St Stefanus, en martyr som var stallgutt hos Kong Herodes i Palestina, angivelig den første som så Betlehems-stjerna, og som ble utnevnt til hestenes beskyttselseshelgen. Også i Sverige var det vane at karene red i følge fra gård til gård mens de sang staffans-visen:

Staffan var en stalledräng
ty tacksom vi så gärna
han vattna sina fålar fem
allt för den ljusa stjärna
Ingen dagar synes än
Stjärnorna på himmelen
De blänka

Denne sangen har helt gått i glemmeboka her i Norge, men den kan gjenfinnes i “Staffan han red sine foler i vand” men var nok godt kjent før i tiden. Det er nedtegnet minner om staffansdagen annendag jul i mange tekster rundtom i Norge.

Det ble ofte sagt at annendag jul var dagen for hyss og ablegøyer, lek og moro, man kunne finne på å ri inn i stua til folk, dekke vinduer med snø, velte trestammer foran dører, eller ungdommene dro rundt fra gård til gård etter mørkets frembrudd og kastet vedskier inn i stuene til folk. Man skulle da ut og jage etter ungdommen og “hente de inn” til en dram. Man skulle gjerne finne på pek, for eksempel bytte ut kyrne, og det hendte da at budeiene kunne komme ut i fjøset på morgenen og finne naboens kyr i sitt eget fjøs, eller man kunne oppleve at noen har stappet en halmdott i pipa så huset ble fylt av røyk, men ettersom årene gikk ble dette mer og mer hyss for små barn heller enn de voksne, og pekene antok mer og mer uskyldige former.

En ikke like trivelig skikk som heldigvis har avgått med døden er juleriset. Flere steder var det skikk at den som sto først opp kunne rise de andre, men det var særlig barna som fikk smake riset. Nå var det ikke slik at de skulle slås gul og blå, men de skulle daskes med riset. Noen steder fikk alle i tur og orden tre dask av riset, ett for mor, ett for far og ett for gud. I disse tilfeller er det nok spor av den gamle tradisjonen med botsøvelse som de gamle utførte på seg selv med fastelavns-riset; Denne botsøvelsen var regelrett selvpining og selvbestraffelse, og tanken bak var å “rise” alvoret om trua inn i barna slik at de skulle forstå frelserens lidelser som han gjennomgikk for deres skyld. Det er også en gammel skikk, antagelig fra før kristendommen, at det skulle bringe lykke og fruktbarhet å bli berørt av grønne kvister på vårparten,

Vi får være takknemlig for at det er ganske moderate versjoner av disse skikkene ute og går i disse moderne tider.

 

Posted in Andre høytider, Jul i Norge, Tradisjoner og historie | Leave a comment

Første Juledag

I Ørnulf Hodnes bok Jul i Norge finner jeg så mye spennende informasjon. Dette er det han forteller om juledagen i gamledager.

I eldre tid var det en uskreven lov at man ikke gikk på besøk til noen på selve juledagen, uten den skulle man tilbringe hjemme uten arbeide, uten lek og støy. Man skulle tilbringe dagen hjemme i fred og ro, bokstavlig talt, for barna fikk ikke engang lov å leke støyende. Selv ikke besteforeldre var det akseptabelt å hilse på selv om de skulle bo vegg i vegg. Det ble sett på som en stor synd og en skam om man skulle gå fra dør til dør for å tigge denne dagen, det ble betraktet som et direkte brudd på julefreden om man oppsøkte noen andre.
Noen steder ga man til og med økenavn på de som våget seg av gården, uansett grunn, de ble kalt navn som Jule-gris eller Jule-skjær, Julekubbe, Julepetter, Jul-Pe, Julsdags-Petter, Jule-Tomas eller andre oppnavn. Noen gikk også så langt som til å binde et hundehode, ku- eller grisehode hengende rundt halsen slik at alle skulle se hvem som brøt med julefreden på denne dagen.

På et vis er dette noe som henger litt igjen, selv om disse uskrevne reglene er blitt lempet litt på. Man går nok på besøk i disse dager, nå er det tross alt ikke vanlig at barn og foreldre bor på samme gård lenger, men for meg sitter det langt inne å besøke annet enn den nærmeste familien på den første juledagen. Men vår hverdag dikteres i disse dager ikke like heftig av disse uskrevne regler, og man blir ikke like fordømt om man skulle våge seg ut på juledagen lenger. Noen eldre sitter kanskje ved kjøkkenvinduet og brummer “vi gjorde ikke slikt i min tid”, men det blir vel oftest med det, og heldigvis slipper vi drasse på ulike assorterte hoder om vi stikker nesa innom bestemor eller oldefar denne dagen.

Men i eldre tid var dette bokstavlig talt blodig alvor, dette med rykter, og man voktet seg vel for å stikke seg ut og være annerledes. Man overhold messene også etter beste evne, og det var dermed kun på vei til kirken man møtte på andre mennesker denne dagen. På vei til morgenmessen var det til og med akseptabelt å hilse hverandre med “guds fred og signe jula” for eksempel.  Man hold i hevd alle slike skrevne og uskrevne skikker så langt det var mulig, og man gikk kun utenfor husdøra, ikke utenfor porten til gården. Dyrene måtte tross alt ha stell også juledagen, men dette var den eneste jobb som var godkjent å gjennomføre. Men det var ikke uvanlig at budeia var på plass alt i tre-firetiden på juledags morgen for at dyrene skulle få smake julesmaken. Julesmaken var ekstra luksuriøs mat til dyra, for hester og kyr kunne det være et godt fange av det beste eng-høyet de hadde, kornband, litt øl og kanskje også litt av julematen slik som lefse og grøt. Noen fortalte for dyrene at nå er det juledags morgen, nå er jesusbarnet født, og visse til og med takket dyrene for at jesubarnet fikk låne krybba den gangen.

Man gikk langt på vei for å sikre dyrenes velferd denne dagen, både med mat og stell, men også mot ånder og skrømt, og man kunne korse over dyrene, sette stål over døra, svimerke dyrene med stumpen av julaftens lys, og man klappet og stelte om hvert eneste dyr en etter en, og takket de og godsnakket med dem. Det var nesten like vanlig med et slikt rituale på julaftens kveld, spesielt dette med å trygge dem mot skrømt og ånder, fordi natt til juledag kunne de døde vandre fritt og man måtte beskytte seg.

Det var også vanlig at husfar eller husmor var den som sto opp først for å varte opp alle andre i huset, og merk her at det var ikke nødvendigvis kun en kvinnejobb dette. Her fikk også mannen ta seg av de andre, og varte opp med før-frokost på senga. Dette kunne være lefser eller hvitt brød eller kake, med øl, dram eller kaffe i mer moderne tid. Noen steder i Norge var dette en skikk som falt på ungdommen og ikke de eldre, og etter hvert ble det også mer vanlig at naboer vartet opp hverandre. Når dette ritualet var unnagjort var det på tide med den ordentlige frokosten der man disket frem med det aller beste huset hadde å oppdrive.  Og deretter var det kirkegang til morgenmessen. Noen steder så tidlig som klokka 9 på morgenen, og da måtte de fleste avgårde ukristelig tidlig som bodde noen mil unna, man reiste tross alt med hest og slede på disse tider.

Det skulle lyse i alle hus på vei til kirka, ingen hus skulle være mørke, og man var gjerne godt rustet med fakler og lys på veien dit også, mest for å skremme skrømt. Hesten var selet med det fineste seletøy, ofte med bjeller, og selv skulle man være oppkledt like fint som til fest og bryllup. I 1904 møtte alle opp med full gallauniform som var i militæret for eksempel. Og av hensyn til været var man gjerne godt pakket inn i feller og pledd, og man tok turen til kirka svært rolig av hensyn til hesten: Man skulle dra avgårde i god tid så man kunne kjøre i et makelig tempo ellers ville hesten bli svett og våt, og dermed syk av å vente gjennom gudstjenesten. Og de som ikke kom seg til noen kirke holdt man høytid i stua, man samlet seg flere på samme plass og en lesekyndig ble utvalgt å lese fra bibelen. Deretter fortærte man gjerne enda mere julemat. Noen steder var skikken at maten sto fremme hele tre dager fra julaften og ble ikke ryddet vekk, kun etterfylt med slikt som ble spist opp.

Som tidligere nevnt er det ikke så strikt i disse dager, heldigvis. Man regner gjerne 1 juledag fortsatt som en dag man gjerne er hjemme, men i det minste regnes det som en familie-dag og dermed er det ingen som hever noe øyenbryn over at man reiser til søsken, barn, barnebarn, foreldre eller besteforeldre på denne dagen. For de som er troende er også juledagen en viktig dag for kirkebesøk, og det er også mange som stiller opp for kirkens bymisjon og kirkens nødhjelp i å servere julemorgens mat til de som behøver et måltid.

Posted in Jul i Norge, Juleprat, Tradisjoner og historie | Leave a comment

24 desember – Julaften!

Det er JUL dere! NÅ er julaften her, og ute snør det. Jeg har ikke tatt frem noe pynt i år, det føles litt nytteløst mellom flytte-esker, men får komme sterkere tilbake neste år. J har fått julestrømpe på senga og jeg venter på at han skal våkne. Om en snau time er det tre nøtter til Askepott på TV, og jeg akter å se på det mens jeg koser meg med litt julegodt i koppen min: Tomtegløgg! Tven min vil ikke ordentlig fungere i dag så dermed nyter jeg alle disse fine serier og filmer på PCen min der, takk og lov for den digitale verden vi har i disse dager og at det finnes alternativer. Kan dere tenke dere verre enn å ikke få med seg tre nøtter til askepott på julaften? Men spøk til side, man får nok alltids sett den. Youtube, live-strøm eller .. dvd, for jeg har den faktisk på dvd! 😀

Jeg har også spist julekake til frokost, og lest Nemi mens de har surret på NRK om all verdens smått og stort, og jeg har sett siste episoden av Snøfall. Den andre sesongen var ikke like fantastisk som den første, men jeg skal komme tilbake til dere med en ordentlig synsing om den senere.

Min kusine mistet sin far for tre dager siden og jeg kan ikke la være å tenke på henne og hennes familie disse dagene som kommer. For jeg husker den første jula uten bestemor. Jeg kjente litt ekstra på savnet i går når jeg dro opp til kirkegården med et lite juletre med lys og en krans til å legge på graven, og jeg innså at jeg savner henne enda den dag i dag. Jeg tror ikke jeg noensinne kommer til å ikke oppleve savnet etter henne. Hun lever videre i hjertet mitt og i minnet mitt, men jeg skulle svært gjerne hatt henne her i live en stund til. I disse tidlige formiddagstimene går dermed tankene mine til alle de vi har hatt med oss som ikke lenger er her.

I dag skal jeg være hos min mamma på julaften, og jeg gleder meg til litt avslappet sammenkomst med god mat og gaver. Lov meg, kjære lesere, at dere setter litt ekstra pris på hverandre i disse juledagene, og at dere sender en tanke og tenner et lys for alle de som ikke er med oss, og for alle de som ikke kan feire med sine kjære av utallige grunner. Vi mennesker må holde sammen, vi må ta vare på hverandre. Det var slik vi kom oss opp og frem, og det er slik mennesket skal overleve fremover også.

God jul til alle der ute, og måtte jula bringe mye av alt det dere ønsker dere.

Posted in Advent, Juleprat | Leave a comment

Carol of the Bells – Safri Duo

Safri Duo er vel ikke helt det vi forbinder med julemusikk, men denne Carol of the Bells er riktig bra!

Posted in Dagens julesang | Leave a comment

Det å feire jul alene

Mange må feire jul alene uten å ville det. Og de aller fleste vil svært gjerne omgi seg med familien i akkurat jula, men noen ganger lar det seg ikke gjøre.

Det er dog et stigma om dette med jula og alenetid. Man “skal ikke” være alene i jula, og om noen uttrykker et spesifikt ønske om å være alene blir de bombardert med påstander om at det kan de umulig mene, og det går virkelig ikke an, “ingen skal være aleine på julaften” og så videre. Men vet dere hva? Det er faktisk mange som faktisk på ramme alvor virkelig vil feire aleine uten stress og jag. Det er faktisk de som heller foretrekker å tusle i pysjen hele dagen, ikke bry seg med fin-talerkner på bordet og som gjerne spiser julematen sittende i sofaen. Eller til og med bare lager grandiosa fordi de ikke gidder julemat. Vet dere hva? Jeg vil gjerne ta et lite oppgjør med alle masekopper der ute: Det er faktisk helt i orden å ville feire alene!

Jula skal jo være slik vi alle ønsker det. Og om noen ønsker å feire helt alene så må det også være like greit som det at vi andre gjerne vil ha familien rundt oss. Vi skal virkelig ikke skyldbelegge eller stresse noen som har veldig lyst til å slippe alt tjas og mas med å være sammen med andre på julaften.

Selma Moren skriver i dag på VG om sin egen far som foretrekker å feire jula aleine. Han drar det fullt ut med julemat og gaveåpninger og hele pakka, bare at han gjør dette i fred og ro hjemme hos seg selv. Og dette er faktisk helt innafor konkluderer hun med, etter at hun skriver om hvordan hun måtte gjennom en tilvenningsprosess for å venne seg til tanken at pappa på ekte vil være alene på julaften.

Kan ikke dere som ivrer for å være sammen på julaften åpne hjemmet dere for en i nabolaget som må feire alene men ikke vil? Hadde ikke det vært bedre så alle kan få det fint på jula på sitt eget vis? Husker dere VGs Julesentral for en del år siden? Man trenger jo ikke VG til hjelp, i dag har man jo faktisk facebook 🙂 Be nabolaget om å sende en melding til deg om du vil invitere en ensom sjel til julebordet så de slipper å sitte alene om de ikke har lyst til det. Du kjenner helt sikkert noen som kunne ønske seg å ikke sitte alene akkurat da. Noen er enke/enkemenn, andre har familien langt unna av ymse årsaker, og noen har ikke familie igjen. Noen er flatt ut ensomme. Om du ivrer veldig for å være med flere på julaften, åpne da hjerte og hjem for en ensom sjel som gjerne vil slippe ensomheten for en liten stund. Mange gode nye tradisjoner kan oppstå på denne måten!

I dag er det kvelden før kvelden, og jeg jobber for fullt på kjøkkenet for å bli ferdig med siste rest!

Posted in Advent, Juleprat | Leave a comment

Dagens julesang

Posted in Advent, Adventskalender, Dagens julesang, Musikk, film og teater | Leave a comment

Siste sekund-gaver?

Vi har vel alle den opplevelsen. “Oj, søren, h*n skulle jeg jo hatt noe til ja….” og man har ingen anelse hva man skal finne på, og kanskje ikke helt all verdens råd heller?
Kanskje denne videoen gir deg noen ideer? 🙂

Posted in Advent, DIY, Julegaver og gavetips, Juleprat | Leave a comment

Urolig for økonomien i jula?

I så fall er du overhode ikke alene. Dessverre. Selv er jeg litt bortskjemt der, uten boliglån har vi en god økonomi tross alle prisøkninger, men også vi biter litt negler over fremtidens økonomi. VG har i dag en artikkel om at alt har gått fra vondt til verre i følge Norges Røde Kors. 

Stadig flere sliter med å få endene til å møtes, og har slett ikke råd til hverdagsbehov som klær, ved, hygieneartikler og ikke minst: Julemat og julegaver. Og det hjelper ikke så mye med priskrigen i matbutikkene der de lover å være billigst på det meste: Selv billigst kan være for dyrt når hverdagsmaten ikke er med i denne priskrigen.

Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon og Kirkens Nødhjep forteller om nye ansikter i mat-køen, familier med en normalinntekt som likevel behøver litt matkasse fra disse overnevnte for å få hverdagen i mål, og dette er en urovekkende utvikling. Med de enorme prisøkninger på absolutt alt i hverdagen (Mat, strøm, drivstoff, boligrenter) betyr dette at fattigdomsgrensens linje må flyttes markant oppover. Det er altså flere som lever uten nok inntekt til å dekke det mest nødvendige i dag enn for 5 år siden, uten at disse er arbeidsløse eller trygdet.

Og da tenker jeg for meg selv at om mennesker med normal inntekt sliter og ikke får økonomien til, hvordan går det da med de uføretrygdede og minstepensjonistene? De som allerede i tiår har fått snu hver femøring og tenke på alle utgifter i de baner som “behøver jeg virkelig en ny bukse? Den ene jeg har har jo bare ett hull…”, hvordan klarer de seg i dag?

Vi har jo allerede hørt historier om minstepensjonister som varmer kun et rom i huset, og sitter med vinterdyne rundt seg i stua for å holde varmen, som spiser kald mat for å slippe å varme opp noe med strøm og som ikke lenger har råd til å koke seg kaffe. Hvordan er det nå?

Er det flere enn jeg som mener politikerne burde ta et vesentlig større grep mot fattigdommen her i landet, og ikke minst se seg selv i speilet når de høster sine egne temmelig fete lønningssjekker, og ikke minst når de rasker med seg skattebetalernes penger for å kjøpe kjole til kona eller betale flybillett for henne og barna fordi de skal til stortinget i fire dager og vil ha med familien…

Jeg føler litt på takknemlighet fordi jeg har det så bra som jeg har det, jeg er temmelig bortskjemt faktisk som har råd til å bare gå i butikken og kjøpe hva jeg enn måtte mangle. Ikke alle har det like bra. Tenk litt på dette når du sitter ved julebordet nå på søndag, og kjenn på takknemligheten fordi du har det så bra som du har det. Jeg sier ikke at man skal skamme seg eller ha dårlig samvittighet overfor de som ikke er like bra stilt; Jeg sier bare rett ut: Vær takknemlig. Og føl godt på det. Ikke minst, ikke klank ned på de som må snu hver krone, de har det tøft nok som det er. For hvem vet, en dag kan det være deg og meg som har det trangt økonomisk og ikke får tilstrekkelig hjelp. Vær takknemlig. Og har du mulighet til å bidra litt, gjør gjerne det, overlever litt til de nevnte instanser som deler ut til de nødtrengende, gi gjerne mat eller innpakkede julegaver og merk disse med hvem/hva det kan passe til samt aldersgruppe. Det vil hjelpe enormt.

Posted in Advent, Juleprat, Omtanke og velferd | Leave a comment

Dagens bakst

Jeg har vært travelt opptatt i dag med å lage krumkaker, julekake og finske stjerner! Nå lukter det jul i hele huset!


 

Posted in Advent, Juleprat, Kjøkkenmesteren, Nisseverksted, Tradisjoner og historie | Leave a comment

Tredje søndag i Advent!

Tredje søndag i advent allerede, og det er bare en uke igjen til Julaften! I dag skal jeg ned til mamma, vi skal bake julebrød og krumkaker, og når jeg kommer hjem skal jeg bake finske stjerner!

Tre lys ska’ få stråle ut te’ alle som vet 
Er håpet ute så gå ut og let 
Alltid må vi huske hvor ster’t det kan kjennes 
Verden blir båret av vår kjærlighet 

 

Posted in Advent, Adventskalender, Juleprat | Leave a comment

Julekrybba mi

For noen år siden fikk jeg ei julekrybbe i posten av en god veninde nede i Skåne. Hun hadde funnet den på loppemarked eller i brukthandel, jeg husker ikke hvilken, og hun valgte å kjøpe den og sende opp til meg. Nå har jeg den, og det eneste triste med den er at det mangler to figurer, ganske esensielle sådane, og de har jeg lyst til å forsøke å finne klart til neste jul. Det er nemlig Josef, og kanskje en av hyrdene tror jeg det er. Det er liksom litt viktige figurer for denne julekrybba, synes dere ikke? I alle fall Josef må jeg nok få tak i en passende figur.

Nå når vi skal flytte til eget hus akter jeg passe på å finne en fin plass til krybba, jeg har planer om å få tak i et ultrabillig serveringsbrett som jeg skal lime noe snøfarger eller mosefarget filt på slik at det ikke spiller noen rolle hvilket mønster det har. Har tanker om å lage en “bakvegg” som står løst, om jeg bruker stoff eller maler har jeg ikke bestemt meg for, men der funderer jeg på, som jeg skriver under bildet, noe lysslynge som agerer “stjerner”. Det må jo nesten bli fint, syns dere ikke?

 

Jeg har tenkt å snurre en lysslynge med batteri under taket, kanskje en sånn bitteliten tikroners fra Dollarstore, hva tror dere? Alternativt lager jeg en papp/treplate jeg maler mørk blå med små hull jeg stikker slyngeleds gjennom så jeg får stjernehimmel bak. Eller om jeg maler på en glassplate? Det finnes mange løsninger!

 

Posted in Advent, Adventskalender, Juleprat | Leave a comment

13 desember – Luciadagen!

Men i dag ventet det meg en stor overraskelse i posten!

Julie har bestemt seg for å sende meg en liten førjulsgave! Gjett om jeg ble glad?
I dag har jeg planer om å sette en liten deig med lussekatter, og deretter skal jeg nok bare slappe av. Vi bakte kakemenn og krydderkake tidligere, gjenstår julestjernene og engelsk fruktkake, samt krumkaker og så er baksten unnagjort for i år.

 

Posted in Advent, Adventskalender, Juleprat, Tradisjoner og historie | Leave a comment

2 Søndag i advent

Og jeg har bakt med mamma i dag, krydderkake og kakemenn sto på menyen denne søndagen!

To lys gir oss varme holder kulda på vent 
Vi har vårt håp der hvor flammen er tent 
Lyset midt i natta er der for å vise 
Veien til gutten som vår Herre har sendt 

 

 

Posted in Advent, Adventskalender, Juleprat, Kjøkkenmesteren, Nisseverksted | Leave a comment

Nordnorsk Julesalme her med Jørn Hoel!

En av mine “must hear” sanger i adventstiden er denne nydelige sangen skrevet og komponert av vår kjære Trygve Hoff. Han er ikke med oss lenger for å fremføre den selv, så i år låner jeg Jørn Hoel sin stemme, og også Jørn Hoel er en av våre kjæreste artister. Kos dere! <3

Posted in Advent, Adventskalender, Dagens julesang | Leave a comment

5 desember

I dag vant jeg 50 kroner på skrapelodd-kalender! Jeg er rik!
Og så får jeg fine negler 🙂

Posted in Advent, Adventskalender, Juleprat | Leave a comment